Hvor mye kan jeg låne?

Å låne penger er noe de fleste av oss gjør på et tidspunkt i livet – enten det er snakk om lån til bolig, studier eller kredittkortet som trekkes i kassa på den lokale matbutikken. Som en direkte konsekvens av oljeprisfallet og en norsk økonomi i lavkonjunktur har det blitt rekordbillig å låne penger! En viktig årsak er sentralbankens beslutning om å skru ned styringsrenten til rekordlave nivåer. Sentralbanken senker renten med hensikt å gjøre lån billigere, som igjen stimulerer aktiviteten i den norske økonomien gjennom økt inflasjon og utlånsaktivitet.

Men nok om pengepolitikk og styringsrenter. La oss komme til sakens kjerne og spørsmålet vi alle ønsker svar på: Hvor mye penger kan jeg låne? For å finne svaret må du først ta en titt på din egen privatøkonomi, og vurdere hvilken rentebelastning den tåler. Hva bankene er villige til å låne ut avhenger av en rekke faktorer, inkludert din egen betalingsevne. Vi har tatt en nærmere titt på hva som avgjør hvor mye penger man kan låne, og du finner detaljene nedenfor.

Hvilken type lån er det snakk om?

Lån kan deles inn i to hovedkategorier – “lån med sikkerhet” og “lån uten sikkerhet”. Lånte midler som benyttes til kjøp av bolig, bil og MC faller inn under den første kategorien, ettersom banken tar pant (altså sikkerhet) i eiendelen man kjøper. Leveres derimot lånet uten sikkerhet, betyr det at banken verken tar pant eller heftelser i låntakerens personlige eiendeler. Kjente eksempler på slike lån er forbrukslån og kredittkort, der pengene benyttes etter eget ønske.

At boliglån gir tilgang på mer penger enn et forbrukslån er det nok ingen som har vansker med å forstå. Derimot blir det mer komplisert når vi inkluderer reglene som settes av den norske staten gjennom Finanstilsynet. Flere lover og regler bestemmer nemlig hvor mye banker kan låne ut privatkunder, og hvilke krav de plikter å stille til kunden.

Statlige reguleringer

Finanstilsynet er øverste myndighet innen regulering av finansielle produkter. De fastsetter blant annet kravet til egenkapital (EK) ved boligkjøp og hvordan bankene skal vektlegge deler av en lånesøknad. Et godt eksempel er kravet til egenkapital ved kjøp av primærbolig som nylig ble hevet til 15 prosent. Målet er å demme opp for den usedvanlig sterke boligprisveksten de siste årene, der nye prisrekorder er blitt vanlig kost i storbyene.

Hvor mye du kan låne til boligkjøp avhenger derfor av hvor mye egenkapital du kan stille og hvilken kredittscore du har (mer om det senere). Staten har også en finger med i spillet når det kommer til bruksområde for lån uten sikkerhet. Det er for eksempel innført forbud mot innvilgelse av lånesøknader på kredittkort og forbrukslån hvis banken mistenker at pengene skal brukes som egenkapital ved boligkjøp.

Hvor mye kan jeg få i lån til bolig?

Her har vi laget en forenklet oversikt over hvor mye penger du kan låne til boligkjøp under dagens regelverk. Gjennom å dele egenkapitalen (15 prosent) samt lånets desimalsats (85 prosent) på EK kan vi illustrere lånetilbudet i form av en brøk. Målet er å vise hvor mye penger du kan låne i bytte mot hver krone du skyter inn:

(1,5/1,5) = 1

(8,5/1,5) = 5,67

 

Med andre ord er forholdet mellom EK og lån i banken 1:5,67. Det betyr at 1 krone spart gir deg tilgang på 5,67 lånte kroner i henhold til dagens regler.

Så mye får du i forbrukslån

I skrivende stund er det Bank Norwegian som tilbyr markedets høyeste lånesum innen forbrukslån – med beløp inntil 600 000 kroner og 15 års maks nedbetaling. Bank Norwegian kan også skilte med effektive renter ned mot 9,59 prosent, der satsen avhenger av søkers kredittverdighet. Banken satser tungt på forbrukslån, noe som viser seg tydelig på nettsiden og behandlingstiden fra søknaden mottas til pengene står på konto. Blant norske banker er Norwegian kjent for å kunne utbetale pengene samme dag man søker om lån.

Holder det derimot med 500 000 kroner får du plutselig langt flere banker å velge mellom. Her fortjener Instabank å bli fremhevet med sitt tilbud om “personlån” og nedbetaling på maks 15 år. Banken tilbyr også produkter som betalingsforsikring, refinansiering og muligheten til å åpne egen sparekonto. De fortjener spesielt skryt for arbeidet de har lagt ned i lånekalkulatoren, der rentenivå og størrelsen på avdragene justerer seg i takt med pendelen.

Eller hva med å gi Santander Consumer Bank en sjanse? Den spanske bankgiganten rykket inn på det norske markedet i 2014, gjennom oppkjøpet av GE Capital sin virksomhet. Banken spesialiserer seg på lån uten sikkerhet – men tilbyr også andre produkter som billån og sparekonto.

Hos Santander kan du få innvilget forbrukslån inntil 350 000 kroner med maks 15 års nedbetaling. Effektive renter ned mot 8,2 prosent kan innvilges for kunder med utmerket kredittverdighet.

Kredittverdighet er viktig for lånesummen

Når du låner penger utspiller det seg en kompleks prosess i bakgrunnen som kalles “kredittsjekk”. Hvor mye du kan låne avhenger i stor grad av din egen privatøkonomi, og hvor mye risiko banken mener de påtar seg. Fra bankens ståsted er det nemlig kun én ting som teller – og det er sannsynligheten for at gjelden misligholdes.

I løpet av en kredittsjekk vil banken ettergå en lang rekke opplysninger, blant annet relatert til inntekt, arbeidsforhold, gjeld og oppsparte midler/eiendeler. Mange av disse opplysningene bestiller banken fra et kredittbyrå og offentlige registre, mens du må oppgi annen info på egenhånd. Banken leter etter mønstre i forbruket ditt som indikerer god økonomistyring, da det indikerer lavere risiko. For eksempel: Har du vist evne til å spare penger over tid, ved å sette deler av lønnen din inn på en separat sparekonto? En slik løsning vil ha positiv innvirkning på kredittverdigheten din.

Et triks til de som ønsker å låne penger, er først å skaffe seg et kredittkort. Kredittgrensen er ikke viktig da kortet utelukkende benyttes til å forbedre kredittscore. Sørg for at saldoen aldri belastes mer enn 30 prosent, og at all gjeld betales tilbake mot slutten av måneden. Over tid vil du danne et betalingsmønster som gir deg bedre kredittverdighet.

Ikke minst kan god kredittverdighet også gi deg tilgang på en høyere lånesum. Sjansen for at bankene innvilger maks lånebeløp øker markant hvis søkeren har en solid betalingshistorikk. Kredittverdigheten din oversettes forøvrig til det vi kaller en kredittscore – et tall mellom 1 til 100. Jo høyere tallet er, jo mindre risiko mener banken du utgjør som lånekunde.

Vurder å benytte en lånemegler

Hvis målet er å låne mest mulig penger, kan det lønne seg å benytte en lånemegler. De spesialiserer seg på videreformidling av lån til banker på søkerens vegne. Bruk av lånemegler fører med seg tre spesifikke fordeler, som kan være svært verdifulle:

  1. Du betaler ingenting for å benytte disse tjenestene og alle svar er uforpliktende. Du har i tillegg angrerett og andre rettigheter som følger låneproduktet.
  2. Ved å søke hos mange banker samtidig ser man hvor langt de er villige til å strekke seg, når det kommer til effektive renter, lånebeløp og nedbetalingstid. Har du stilt deg selv spørsmålet “hvor mye kan jeg låne?”. Lånemegler er den enkleste måten å få svaret du søker!
  3. Det kan ta lang tid å søke om flere forbrukslån samtidig, med komplekse skjema og krav til dokumentasjon. Lånemeglere forenkler hele prosessen og du behøver kun fylle ut én søknad.

Konkurransen blant lånemeglerne er beinhard, og det er ikke lett å vite hvem som fortjener en sjanse. Et selskap vi likevel kan anbefale er Aros Finans, som samarbeider med hele 16 forskjellige banker. De er kjent for hurtig saksbehandling med en tilgjengelig kredittramme på inntil 500 000 kroner. På listen over samarbeidspartnere finner man flere tungvektere innen finansindustrien, og noen av landets største banker.

Velger du å søke om lån gjennom Aros er det også verdt å vite om vilkårene de stiller: For det første må du ha fylt 23 år og ha en minimum årsinntekt på 230 000 kroner. For det andre er det krav om at du ikke har betalingsanmerkninger registrert på navnet ditt. Det betyr også at du må være bosatt i Norge med norsk personnummer.